Positivt med bransjeavtale for grøntbransjen

Grøntbransjen har jobbet fram en ny bransjeavtale som legger Kvalitetssystem i Landbruket (KSL) til grunn som felles internkontroll for produksjonen på primærleddet. – Dette er svært positivt! Grøntbransjen har, som korn- og kjøttbransjen, nå fått på plass en bransjeavtale og KSL sine erfaringer med slike bransjeavtaler er gode, sier KSL-sjef Tom Roterud.

Bransjeavtalen gjelder for norsk produksjon av bær, frukt, grønnsaker og potet. Avtalen bygger oppunder at etablert KSL skal være på plass for å kunne levere varer som går inn i verdikjeden. Hvert enkelt mottakssted – pakkeri eller terminal – vil derfor ha et mer aktivt forhold til KSL-statusen i sin dialog med produsentene og ved inntak av varer.

• Etablert KSL hos produsent forutsetter en årlig egenrevisjon, at KSL-revisorer kan gjennomføre ekstern revisjon i sesong og at produsentene retter opp og lukker alle avvik innen gitt frist, sier Roterud.

Kornbransjen fikk på plass sin avtale i 2015 og kjøttbransjen fulgte opp i 2018. Avtalen bygger oppunder at produsentene fortsatt skal kunne forholde seg til kun ett kvalitetssystem, noe som kan sies å være unikt for Norge.

• Ser vi utover landegrensene opplever utenlandske yrkesbrødre – og søstre at de ofte må forholde seg til flere kvalitetssystemer pga flere produksjoner og varemottakere, sier Roterud.

Avtalen skal i tillegg til internkontroll og et kontinuerlig forbedringsarbeid hos den enkelte produsent, bidra til dokumentasjon av god produksjonspraksis, gode rutiner og gode etiske forhold. Videre skal avtalen bygge tillit samt bidra til å utvikle et utvidet marked for norsk grøntproduksjon.

• Bransjeavtalen legger til grunn at KSL er et viktig fundament for å synliggjøre en solid og god produksjon av norske grøntprodukter, avslutter Roterud.

Fakta bransjeavtalen

• Bransjeavtalen utarbeides av næringen selv og kan ses på som en praktisk utdypning av regelverket.
• Den knytter seg gjerne opp til en offentlig forskrift og beskriver god produksjonspraksis som oppfyller og gjerne er enda strengere enn forskriften.
• Avtalen beskriver plikter hos den enkelte bonde, varemottaker og bransje.
• Varemottakerne underskriver retningslinjen og forplikter seg dermed til å følge den opp i egne verdikjeder.